Komprimering

Når du har definert oppløsningen i bildet, er turen kommet til å se nærmere på hvor stor plass

 bildet vil kreve på lagringsmediet.Selv om lagringsmedia er blitt betydelig billigere

med årene, er det dårlig økonomi å lagre bildene i høyere oppløsning og kvalitet enn nødvendig.

For å finne ut hvor stor plass bildet vil ta, er det tre faktorer som er avgjørende:

                    1. Oppløsningen.  2. Komprimeringen.  3. Filformatet.

Komprimering betyr at bildedataene gjennomgår en matematisk prosess. Den følger en algoritme som

analyserer dataene og foretar en re-kalkulasjon, slik at det blir færre data igjen å lagre.

Noen metoder skader bildeinformasjonen, mens andre komprimerer uten at data går tapt.

 I noen tilfeller kan det også hende at data går tapt, men at det ikke er synlig.

 

Skadefri komprimering

Det er faktisk lettere å forstå hvordan det er mulig å komprimere bildedata uten at informasjon går tapt,

enn å forstå komprimering av tekst. Så, la oss holde oss til bilder.

Et digitalt kamera (eller skanner for den del) vil angi verdiene for bildet, punkt for punkt. De tar ikke

hensyn til om det er små eller store forskjeller i verdiene mellom et punkt og et annet. Hvert punkt krever like stor lagringsplass.

Hvis vi tenker oss et bilde med en knallblå himmel, vil det være store områder i bildet, som er helt like.

 La oss si at 220 punkter etter hverandre har verdien "111001100101000011010011" (24 bits).

Et system for skadefri komprimering vil angi den fulle verdien én gang, etterfulgt av en kommando som forteller

at verdien skal gjentas 220 ganger. På denne måten vil "x220" fortelle det samme som om

den fulle verdien ble repetert 220 ganger.                                                 

Med visse typer bilder, vil plassbesparelsen være formidabel, uten tap av informasjon.

På den annen side, hvis bildet er et gatemiljø, med tusener av små detaljer, vil denne

komprimeringsmetoden gi liten besparelse.                                                                                             

LZW er et system for skadefri komprimering, brukt bl.a. i formatene GIF og TIFF.

 

Usynlig skadevirkning

Med usynlig skadevirkning fjernes bildeinformasjon som ikke er synlig for våre øyne.

Et fullverdig fotorealistisk bilde består av 16,7 mill. fargenyanser. Det er langt mer enn hva det menneskelige

øye kan definere. Derfor kan mange nyanser fjernes uten synlig tap. Photo CD bruker en slik metode.

 

Synlig skadevirkning

Synlig skadevirkning er den vanligste fordi den er enklest å utføre med de forutsetninger som gjelder

 i f.eks. et digitalt kamera. Fordelen med denne formen for komprimering, er at komprimeringsgraden er

tilnærmet lik for alle typer motiver. Metoden går i korthet ut på å analysere flere bildepunkter samlet,

som oftest i blokker rundt et fullt definert punkt. Deretter lages en eller et par gjennomsnittsverdier

for alle punktene i blokken.Ved lav komprimeringsgrad blir få punkter samlet, mens høy

grad av komprimering krever at større blokker blir analysert.

JPEG (Joint Photographers Experts Group)
Dette er den mest utbredte komprimeringsmetoden. Metoden ble utviklet av en gruppe fotografer,

som var eksperter på digital imaging. Målsetningen var å utvikle et system som komprimerte dataene betydelig,

men uten at det gikk på bekostning av bildekvaliteten.

Den har flere komprimeringsgrader, og en tommelfingerregel sier at du kan komprimere bildet 10:1 uten

at det har synlig skadevirkning. De fleste digitale kameraer bruker JPEG komprimering,

ofte med to-tre grader av komprimering, f.eks. 8:1, 16:1 og 24:1.